Hva er det som gjør at et møbel blir ikonisk? Det handler om langt mer enn et overfladisk utseende, ifølge Widar Halén, tidligere seniorforsker ved Nasjonalmuseet.
Hvorfor selges en spisestuestol som Arne Jacobsens Syveren stadig like godt i dag, som da den ble lansert i 1955? Og hvorfor er Peter Opsviks Tripp Trappstols største konkurrent den selv i brukt versjon?
Widar Halén har kuratert utallige designutstillinger og skrevet en rekke bøker om design. Tidligere var han direktør for avdelingen design og kunsthåndverk, og så seniorforsker ved Nasjonalmuseet og kanskje den beste til å forklare hvorfor enkelte spisestuestoler består tidens tann og stadig er like populære og fremdeles i produksjon.
– Det handler først og fremst om teknologiske nyvinninger og deretter om reduksjon av form og elementer, forteller Widar Halén.
Det er det som kalles rasjonell design. At det er enkelt å produsere. Men hva med utseende da eller det man på designspråket kaller form?
– Det som ofte kjennetegner god design hva angår form, er forenklede og organiske former, sier Widar Halén.
Hva med sittekomfort?
– Ja, absolutt! Det ergonomiske er absolutt avgjørende. Vi er nødt til å sitte godt – en god stol skal passe til kroppen, mener Widar Halén. En siste viktig ting han påpeker er at gjenkjennelse absolutt er en faktor når det kommer til årsaken til at en stol aldri går av moten og stadig vekk er like etterspurt.
– Bare se på Y-stolen til Wegner. Den har klare referanser til den klassiske kinesiske stolen, men også til bondestolen med sitt flettede sete. Eller Louis Ghost-stolen til Philippe Starck, som er en moderne tolkning av Louis 16- stil, en stil som fremdeles er veldig populær på antikvitetsmarkedet, forteller Widar Halén.
Glassfiberstolen var litt av en revolusjon i sin tid da den så dagens lys rett etter 2. verdenskrig. Ekteparet Eames sprengte grenser for hva folk trodde var mulig å produsere med sin glassfiberstol. Mange av ideene på den tiden ble hentet fra krigsindustrien, da de hadde jobbet med å finne lettere materialer. Glassfiber ble først brukt på radaren på flysnuter, og det var bilprodusenten Chrysler, som startet pressen som formstøpte glassfiberen.
Det har ikke vært mange som har klart å skape ikoniske møbler i dette århundret. En av de få spisestuestolene, er kanskje denne moderne tolkningen av Louis 16-stil, som er støpt i ett stykke polyabonat. De første ble støpt i Luciteplast. Den ble opprinnelig designet til Restaurant Kong i Paris, og var et par år senere, produsentens mest solgte stol.
Danske Panton tegnet denne allerede i 1956, men den kom ikke i produksjon før mye senere. Ideen var å lage en stol i ett stykke uten noen form for skjøtepunkter, noe som virket umulig å produsere på det tidspunktet. Han konstruerte den først i formpresset tre, så i plast, men fikk ikke gehør hos noen produsenter hjemme i Danmark. Det var ikke skandinavisk nok, så Panton måtte til Sveits for å nå ut. Dette forteller tidligere seniorforsker ved Nasjonalmuseet Widar Halén.
Da designgruppen Komplot oppdaget og tok patent på en ny teknologi skapte de denne stolen. 3D-bøyd finér var velkjent fra før gjennom Arne Jacobsens stoler, men med den nye teknologien skapte Komplot en stol med halvparten så tykt skall, men med samme holdbarhet og så mykt at den nesten kan bøyes etter hånden din.
Masseprodusert håndverk av høy klasse, slik beskrives Wegners møbler. Hans mest kjente er uten tvil Y-stolen der det utføres 170 ulike operasjoner under produksjonen av den. Bare setet tar en time å flettes og det går med 80 meter papirgarn. Wegner hadde som de fleste andre danske designere på den tiden kunsthåndverksfaglig bakgrunn, som nok er mye av grunnen til at deres design tok en hel verden med storm.
Kanskje verdens mest solgte spisestuestol med et salg på 150 000 eksemplarer i året. Syveren var revolusjonerende i sin tid da det å fompresse finér var en nyvinning. Flere hadde eksperimentert med finér lenge, men det brakk ofte. Jacobsen lagde et innhugg der sete møter rygg og la også inn et lag med tekstil mellom lagene slik at fineren ble mer stabil.
Det finnes knapt nok et norskt hjem som på et eller annet tidspunkt ikke har hatt en Tripp Trappstol. På verdensbasis har den solgt i rundt 10 millioner eksemplarer, og dens største konkurrent er seg selv i brukt tilstand. Møbelet forandret hverdagen for mange på 1970-tallet med sine unike justeringsegenskaper i både sete, høyde og dybde slik at den kunne tilpasses og vokse i takt med barnet. Norsk design fikk tidligere mye kritikk for at det var litt husmannsaktig og tungt, og ikke organisk nok, så her er det absolutt ergonomien som har vært det avgjørende.
Stolen har bestått i sin originale form og produseres fremdeles på samme måte. Den er en videreføring av Arne Jacobsens stoler med en enda smalere midje og den er meget skulpturell. Setet og bena er konstruert av finér mens de vridde armlenene er formet ut av et stykke tre.
Citystolen er en av de fremste norske designklassikerne, og er god fordi den er mer omsluttende enn andre formstøpte stoler. Stolen er inspirert av en formfull vakker kvinne, og har vært litt undervurdert ift. Arne Jacobsens stoler, da den er vel så god å sitte i.
Inspirert av tønnespiler, skapte en ung nordmann denne stolen som sitt eksamensprosjekt. Da den kom på markedet vekket dets nyskapende design internasjonal oppmerksomhet. IKEA ønsket på et tidspunkt å produsere stolen, men Brattrud takket nei.
Herkullinen 